Panda er hunden jeg ventet på i 4 år! Fra å ha sett hennes mamma Bernerdalens Cayenne på Vikingskipet i 1999 fikk jeg ikke fred mer. Tok etterhvert kontakt med Lisa da hun skulle ha valper på henne, men var for sent ute i denne omgang. Siden var det andre ting som skjedde, andre hunder som kom i hus her, ikke alle kombinasjoner på Cayenne fristet like mye. Men da Cayenne skulle ha sitt siste kull var det nå eller anldri. Med min sedvanlige flaks så tenkte jeg at ja ja, det kommer vel 1 eller 2 tisper da. Glad var jeg da det kom 7 tisper! Og 3 hanner. Var på besøk da de var 6 uker og Lisa skulle plukke en blandt de 4 beste, en skulle hun ha selv og en skulle til hanhundeier. Denne tok vi med til Norge og Randi da de var 8 uker.

Og at Panda var verdt å vente på har jeg aldri tvilt på. Hun er en helt fantastisk hund, en ro og verdighet som kan misunnes, bryr seg lite om det som skjer rundt henne, men kan sette andre hunder på plass allikevel, men alltid skjer det på en rolig måte. Aldri noe bråk. Hun har omsorg for alt mulig, fra mus til skadde fugler, katter og sist men ikke minst sine egne bamser. Lykkelig er hun hvis hun bare får har med seg bamsen sin over alt. Hun er alltid hakk i hel, det er ingen andre som skal holde i båndet hennes. Mammadalt ja, men så herlig ei jente har jeg aldri hatt og  får vel aldri igjen.

På utstilling har det gått opp og ned, enten veldig bra eller blått. Hun er i tyngste laget for noen dommere, og har litt hengeøyer. Men for en benstamme og pels! Hun fyller ikke kravene til avl etter de norske avlsreglene pga av 1 for mye av søsknene med HD.

Panda må bare oppleves!

T.v. Paco, t.h. Panda

!